Kong Harald ble satt i en ærverdig bolig på Londons beste vestkant, ifølge ambassadøren. Stedet tilbydde ham et privatliv som han ikke hadde i sin egen hoff. Det var en opplevelse han beskrev som særlig betydningsfull.
Boligen lå i en av Londons mest prestisjefulle områder, noe som understreket den unike tilgangen kongen hadde. Ambassadøren fortalte at kongen følte seg trygg og hjemme i rommene. Det var en opplevelse som ikke bare hadde betydning for ham personlig, men også for hans relasjon til Storbritannia.
Det var en opplevelse som ble minnet om i ettertid. Ambassadøren mente at det viktigste var at kongen fikk et sted hvor han kunne være seg selv. Det var en del av hans offentlige tilstedeværelse, men også en privat oppdagelse.
